For noen mennesker føles hverdagen raskt full av inntrykk. Sosiale situasjoner, lyd, aktivitet og mange små forventninger kan gjøre at energien tappes fortere enn man egentlig ønsker.
Det handler ikke nødvendigvis om at man ikke liker mennesker eller sosiale sammenhenger, men om hvor mye informasjon og stimulering man tar inn og hvor mye tid som trengs for å bearbeide det etterpå.
Mange som opplever dette beskriver seg som høysensitive. Det handler om en måte å være i verden på der inntrykk, stemninger og detaljer bearbeides mer grundig og dyptgående enn hos mange andre.
Hos Vikapsykologene møter vi mange som kjenner seg igjen i dette mønsteret.
Når sosialt liv krever mer restitusjon
Høysensitive mennesker beskriver ofte at sosial kontakt ikke bare handler om selve møtet, men også alt som skjer før, under og etter.
Det kan handle om små ting som andre kanskje ikke tenker over – tonefall, pauser, stemningen i rommet, blikk, forventninger eller egen indre vurdering av hvordan man fremsto.
Du kan kjenne deg igjen i at du:
- blir raskt sliten etter sosiale situasjoner
- trenger mye alenetid for å hente deg inn
- blir overstimulert av mange inntrykk samtidig
- bruker tid på å “spille av” samtaler i etterkant
- ofte trenger lengre tid for å føle deg mentalt klar igjen
For mange høysensitive er dette ikke et valg, men en naturlig konsekvens av hvordan nervesystemet bearbeider inntrykk.
Høysensitivitet som måte å bearbeide inntrykk på
Innen psykologien beskrives høysensitivitet som en tendens til dypere bearbeiding av sanseinntrykk og emosjonelle signaler.
Det betyr at hjernen ikke nødvendigvis reagerer “sterkere” fordi noe er galt, men fordi mer informasjon blir tatt inn og bearbeidet grundig før den slipper taket.
Dette kan gi flere styrker:
- høy oppmerksomhet på detaljer
- sterk empati og innlevelse
- evne til å fange opp nyanser i relasjoner
Samtidig kan det også gjøre at:
- inntrykk henger lenger igjen
- sosial stimulering blir mer krevende
- behovet for ro og pauser blir tydeligere
Når behovet for ro begynner å påvirke livet
For noen høysensitive kan det etter hvert bli en utfordring at livet tilpasses mer og mer rundt behovet for å unngå overstimulering.
Det kan føre til at man:
- takker nei til sosiale situasjoner man egentlig ønsker å være med på i frykt for å bli overstimulert
- trekker seg mer tilbake enn man egentlig ønsker
- blir mer usikker i grupper eller sosiale settinger
- bruker mye energi på å planlegge og forberede sosial kontakt
- kjenner på ensomhet eller avstand til andre
Når dette skjer over tid, kan det også påvirke selvfølelse og livskvalitet.
Høysensitivitet og ulike uttrykk
Høysensitivitet kan komme til uttrykk på flere måter. For noen handler det primært om sosial tretthet, for andre om sterke følelsesmessige reaksjoner i relasjoner, og for noen om generell stress- og sanseoverbelastning.
Hvis du kjenner deg igjen i andre sider ved dette, kan disse være relevante:
Hvordan terapi kan hjelpe
Hos Vikapsykologene jobber vi med å forstå hvordan høysensitivitet påvirker hverdagen din – og hvordan du kan få bedre balanse mellom behovet for ro og ønsket om å leve et aktivt og meningsfullt liv.
Vi tilbyr samtaleterapi i Oslo sentrum, og du kan lese mer om hvordan vi jobber her:
https://vikapsykologene.no/samtaleterapi/
Samtaleterapi hos oss er preget av:
- en trygg og rolig terapeutisk ramme
- fokus på forståelse fremfor prestasjon
- arbeid med både følelser, mønstre og stress
- individuell tilpasning til din situasjon
Du kan lese mer om oss her:
https://vikapsykologene.no/om-oss/
Når terapi kan være nyttig
Det kan være hjelpsomt å snakke med en psykolog dersom du over tid opplever at:
- sosialt liv tapper deg mer enn det gir
- du bruker mye tid på grubling etter kontakt med andre
- du føler deg overstimulert eller mentalt sliten ofte
- behovet for ro begynner å begrense hverdagen din
Målet i terapi er ikke å gjøre deg mindre sensitiv – men å hjelpe deg til å forstå og håndtere sensitiviteten på en måte som gir mer frihet og mindre belastning.
Faglige perspektiver
https://psykologisk.no/2017/11/hoysensitive-kan-ha-nytte-av-psykologisk-behandling/
