Hva er en narsissist? (og hvorfor begrepet må nyanseres)
Ordet narsissist brukes ofte i dagligtale om personer som virker selvopptatte, krevende eller lite empatiske. I klinisk praksis ser vi imidlertid at begrepet rommer langt mer kompleksitet enn som så. Narsissisme handler om et mønster der en person har et sterkt behov for bekreftelse, kan streve med empati, og ofte reagerer kraftig på kritikk eller opplevd avvisning. Samtidig kan selvbildet være både oppblåst og sårbart på én og samme tid.
Gjennom arbeid med relasjonelle vansker ser vi jevnlig at narsissisme ikke er et enten eller. Mange mennesker kan ha enkelte narsissistiske trekk i perioder av livet, særlig under stress eller belastning, som for eksempel en depresjon, uten at det betyr at de har en personlighetsforstyrrelse. Først når disse trekkene er gjennomgående, rigide og skaper vedvarende problemer i nære relasjoner, gir det mening å forstå det som en mer fastlåst problematikk.
Psykologen Ramani Durvasula peker nettopp på denne nyansen når hun sier: “Not all narcissists are the same, and not everyone who behaves selfishly is a narcissist.”
Denne forståelsen er avgjørende i møte med konflikter, fordi den hjelper oss å tilpasse hvordan vi forstår og håndterer den andre personen.
Trenger du hjelp til å forstå en vanskelig relasjon eller stå i konflikt? Ta første steg i dag. Kort ventetid – dag- og kveldstimer tilgjengelig.
Hvorfor konflikter med narsissistiske personer blir så krevende
I klinisk arbeid med par, familier og enkeltpersoner ser vi ofte at konflikter med personer som har sterke narsissistiske trekk, utvikler seg på måter som oppleves forvirrende og følelsesmessig krevende. Det som starter som en konkret uenighet, kan raskt skifte karakter. Temaet glir, ansvaret flyttes, og den ene parten sitter igjen med en opplevelse av ikke å bli forstått eller hørt.
Fra et mentaliseringsbasert terapi-perspektiv som vi ofte bruker på klinikken gir dette mening. Når selvfølelsen oppleves truet, kan evnen til å reflektere over egne og andres mentale tilstander bli svekket. I slike øyeblikk handler reaksjonene mindre om nysgjerrighet og mer om beskyttelse. Det kan gi seg utslag i sterke forsvar, kritikk eller en rigid måte å forstå situasjonen på. Ramani Durvasula beskriver dette treffende: “When you argue with a narcissist, you’re not having a discussion – you’re entering a power struggle.”
Dette samsvarer godt med det vi ser i praksis. Konflikten handler sjelden bare om saken, men også om regulering av skam, kontroll og opplevelsen av verdi.
Å gi slipp på forestillingen om en rettferdig krangel
Mange vi møter i terapi, kommer med et sterkt ønske om å bli forstått, få en unnskyldning eller oppleve en form for gjensidighet i konflikten. Dette er i utgangspunktet sunne og naturlige behov. Samtidig ser vi at nettopp disse forventningene kan bli en kilde til vedvarende frustrasjon i møte med en narsissistisk dynamikk.
Et viktig terapeutisk arbeid handler derfor ofte om å justere forventninger, ikke fordi behovene er feil, men fordi den andre parten ikke nødvendigvis har forutsetninger for å møte dem. Dette kan være en krevende erkjennelse, men også en frigjørende en: å innse at indre fred og en avslutning av konflikten er noe du må gi deg selv, for du vil aldri få det fra personen med sterke narsissistiske trekk.
I praksis innebærer dette å gradvis flytte oppmerksomheten bort fra hva du håper den andre skal gi deg, og over på hva du selv trenger for å komme videre.
Mentalisering som verktøy, uten å miste seg selv
Gjennom arbeid med mentaliseringsbasert terapi ser vi hvor avgjørende mentaliseringsevnen er i krevende relasjoner. Evnen til å reflektere over egne følelser samtidig som man forsøker å forstå den andres perspektiv, kan bidra til å dempe intensiteten i konflikter.
I møte med narsissistiske trekk kan mentalisering hjelpe deg til å bevare en viss indre ro. Du kan legge merke til hva som skjer i deg selv, samtidig som du forsøker å forstå hva som kan ligge bak den andres reaksjoner. Ofte handler det om sårbarhet som uttrykkes gjennom forsvar.
Samtidig er det noe vi erfarer som særlig viktig i klinisk arbeid. Mentalisering må ikke bli en måte å tåle det som egentlig ikke er greit. Mange vi møter, har blitt svært gode til å forstå andre, men strever med å ivareta seg selv.
Det betyr at forståelse og empati må balanseres med tydelige grenser og selvivaretakelse.
Rolig kommunikasjon som en klinisk anbefaling
I terapi arbeider vi ofte konkret med hvordan man kan uttrykke seg i krevende situasjoner. Erfaringen er at lange forklaringer, sterke følelsesuttrykk eller forsøk på å overbevise den andre sjelden fører frem i denne typen konflikter.
En rolig, kortfattet og tydelig kommunikasjonsform ser derimot ut til å ha en stabiliserende effekt. Ikke nødvendigvis fordi den andre endrer seg, men fordi den hjelper deg å holde fast i din egen posisjon.
Det kan være så enkelt som å si at du er uenig og ønsker å avslutte samtalen. I praksis opplever mange at dette er vanskeligere enn det høres ut, nettopp fordi behovet for å forklare seg er så sterkt. Derfor er dette noe vi ofte øver på over tid i terapirommet.
Grenser som handling, ikke bare intensjon
Et gjennomgående tema i klinisk arbeid med denne problematikken er grenser. Mange har forsøkt å sette grenser gjennom ord, men opplever at det ikke fører til endring. Det vi ofte utforsker sammen, er hvordan grenser også må få en konkret konsekvens i handling.
Når en grense brytes, og ingenting skjer, mister den sin funksjon. Dette er ikke et uttrykk for svakhet, men et tegn på hvor vanskelig det er å stå i slike situasjoner over tid.
I praksis kan dette bety å trekke seg ut av samtaler, redusere kontakt eller tydelig endre hvordan man deltar i relasjonen. Dette arbeidet skjer ofte gradvis, og med støtte.
Når det ikke lenger handler om å vinne
En viktig vending vi ofte ser i terapeutiske prosesser, er når fokuset flyttes fra å vinne konflikten til å forstå egne behov. Mange har brukt mye energi på å forsøke å bli forstått eller få rett, uten å oppleve at det fører frem.
Når man i stedet begynner å spørre hva man selv trenger for å ha det bedre, åpner det seg nye handlingsmuligheter. Det kan handle om å beskytte egen energi, skape mer forutsigbarhet, eller redusere eksponeringen for konflikt. Dette perspektivet er ikke ment som en oppfordring til å gi opp, men som en realitetsorientering som kan gi mer handlingsrom.
Trenger du hjelp til å forstå en vanskelig relasjon eller stå i konflikt? Ta første steg i dag. Kort ventetid – dag- og kveldstimer tilgjengelig.
Å ta vare på seg selv etter konflikten
I etterkant av slike konflikter ser vi ofte at mennesker sitter igjen med tvil, uro eller en følelse av å ha mistet fotfestet. Dette er en naturlig reaksjon på situasjoner der ens opplevelse ikke blir møtt eller anerkjent.
I terapi arbeider vi derfor ikke bare med selve konflikten, men også med det som skjer etterpå. Det kan handle om å sortere egne tanker, gjenopprette en følelse av sammenheng, og styrke tilliten til egne opplevelser.
Støtte fra andre, enten det er venner, familie eller psykolog, kan være avgjørende i denne fasen. Over tid handler dette arbeidet om å bygge en mer stabil indre forankring, slik at man i mindre grad blir definert av den andres reaksjoner.
Oppsummering
Å krangle med en narsissist er sjelden en vanlig uenighet mellom to parter. I klinisk arbeid ser vi at det ofte er en situasjon preget av sterke forsvar, sårbarhet og en kamp om kontroll.
Ved å forstå hva narsissisme innebærer, inkludert nyansene og variasjonen i hvordan det uttrykkes, blir det lettere å navigere situasjonen. Når dette kombineres med erfaringer fra mentaliseringsbasert terapi, ser vi at det er mulig å utvikle en mer bevisst og beskyttende måte å stå i konfliktene på.
Trenger du hjelp til å forstå en vanskelig relasjon eller stå i konflikt? Ta første steg i dag. Kort ventetid – dag- og kveldstimer tilgjengelig.
