Hvordan vi kan gripe mulighetene i livet selv når det føles vanskelig og umulig
Noe av det viktigste vi kan gjøre for å ha det bra er å forsone oss med at det skal i perioder være skikkelig vanskelig å leve. For det er mindre slitsomt å anerkjenne livssmerten enn å fornekte den. Det er mye bedre å forstå livssmerten som noe normalt enn som noe unormalt. Når vi gjør dette så får vi også muligheten til å leve mer oppriktig. Og det er veldig sunt.
Spør deg selv hva som er mest nyttig hvis du skulle våkne opp i morgen med en ubehagelig tomhetsfølelse inne i deg. Hvordan ville det være å med en gang tenke at dette må bety at det er noe alvorlig galt i livet ditt, og at dette tomrommet må fylles så fort som mulig? Erfaringen i møte med mennesker som sliter er at en slik holdning gjør vondt verre. Tomheten vi noen ganger føler inni oss er ikke til å slippe unna, dessverre. Vi kan forsøke å fylle den med noe, men den kommer sannsynligvis tilbake. Mange lever livet sitt en desperat jakt på å til enhver tid fylle tomheten inne i seg. Dette er både slitsomt og veldig upraktisk. Å møte den samme tomheten med en forståelse for at dette er faktisk er noe helt normalt, er bedre. Ikke bare fordi det er mindre slitsomt, men også fordi det gir oss muligheten til å bruke energien vår på det som er viktig for oss. Med andre ord gir anerkjennelsen av ubehaget oss muligheten til å leve mer verdistyrt fremfor i hovedsak følelsesstyrt.
I møte med realitetene i livet er det lett å falle for fristelsen til å unnslippe. En av de vanligste måtene vi forsøker å unnslippe på, er å fortelle oss selv behagelige løgner om verden. Det er så mye mer komfortabelt å tro at ting ordner seg til slutt, at hvis man gjør sitt beste så vil ting gå bra, at hvis man bare «er snill og god» så vil folk like en. I lengden vil en ubehagelig sannhet være bedre enn en behagelig løgn. Problemet med de behagelige løgnene våre er at de oftere krasjer med erfaringen. Selv om du gjør ditt beste, vil du ikke alltid lykkes. Uansett hvor mye snill og god du er, vil sannsynligvis noen ende opp med å mislike deg. Ved å erkjenne dette vil vi også leve mer oppriktig. Vi vil fortelle oss selv og andre litt færre løgner. Dette er ubehagelig, men faktisk mer praktisk. Luftslott varer ikke så lenge. Et hus bygd på steingrunn står stødigere enn ett hus bygd på sandgrunn.
Å erkjenne det vanskelige er en psykologisk vaksine
Først og fremst er det å akseptere hvor vanskelig livet kan være en måte som hjelper oss til å leve mer robust og bærekraftig. Å ta innover seg noen av disse sannhetene om livet, å virkelig erkjenne dem, er kanskje smertefullt, men det vil gjøre deg bedre rustet til å takle de utfordringene som livet byr på. Det kan derfor sammenlignes med en psykologisk vaksine.
Å vaksinere seg handler om å injisere sykdom inn i kroppen slik at immunforsvaret skal bygge opp motstandskraft mot sykdommen. Blir vi smittet senere er immunforsvaret allerede forberedt. I et levd liv vil krisene så å si være uunngåelige. Vi blir avvist, folk blir syke, folk dør, drømmejobben kan fortone seg som uutholdelig kjedelig og noen ganger regner det på stranda i Syden. Gjennom å åpne opp for, og så smått forsøke å anerkjenne de eksistensielle grunnvilkårene, bygger vi opp psykologisk motstandskraft. På den måten står vi bedre rustet i møte med stormene i livet, ikke hvis de skulle komme, men når. Det er helt greit å velge å tenke mer optimistisk om livet. Ingen skal stoppe deg fra det. Men hvis du tar innover deg noen av de vanskene med å leve, hvis du bokstavelig talt tar noen av sorgene på forskudd, blir det ikke så voldsomt vanskelig når neste livskrise dukker opp.
Infuensavaksiner gir influensasymptomer. På samme måte gir også en psykologisk livssmerte-vaksine ubehag. Forhåpentligvis har du følt på litt ubehag mens du har lest denne teksten. Det er i så fall bra. Det betyr bare at vaksinen har begynt å virke.
